ilavenil Jayapalan.

Masterstudent på Venezia Biennalen

Masterstudent Ilavenil Jayapalan skulket skolen og endte opp med å medvirke i et verk som vises under Venezia Biennalen.

Christopher Kulendran Thomas og Annika Kuhlmann ved V-A-C Foundation stiller ut installasjonen Being Human. Med på laget har de masterstudent i design Ilavenil Jayapalan. Han er skuespiller, oversetter og medvirkende i teksten ved verket. Installasjonen utforsker det innbyrdes forholdet mellom samtidskunst og menneskerettigheter i epoken for kunstig intelligens. Den utspiller seg blant annet på det okkuperte Nord og Øst på øya med utgangspunkt i hvordan Sri Lanka, som en suveren stat - med hjelp av internasjonale aktører med geo-politiske interesser på øya, kunne blokkere menneskerettighets etterforskningen etter folkemord og krigsforbrytelser mot den Tamilske populasjonen i Tamil Eelam.

Hvordan kom du med i dette prosjektet?

Er man en politisk bevisst Tamiler fra Eelam vil spørsmål, i disse retninger, uunngåelig dukke opp i hva enn man begir seg ut på - spesielt i kunst og humaniora. Rent konkret skulket jeg skolen og dro til Berlin for tre år siden da jeg var i 2. Bachelor på Design og dro til Biennalen, der kom jeg over verket til Christopher og Annika og ble veldig fascinert. Jeg fikk tak i mailen til Christopher og pitchet idéen om å få han over på Design Talks Night (faste månedlige forelesninger arrangert av avdeling Design) til teorilærer på Design Charlotte Bik Bandlien, som også har vært opptatt av hans prosjekt. Hun inviterte han og da Christopher hadde holdt sin presentasjon her på KHiO, fikk vi diskutert videre. I etterkant ble jeg invitert til å arbeide sammen med dem. Resultatet ble denne installasjonen som også utforsker Immanuel Kants teorier i forhold til menneskerettigheter og samtidskunst, samt algoritmenes rolle i det nye "menneske" - formidlet med en god dose maskinlærde karakterer.

Noen tips til medstudenter for å få gjennomført prosjekter?

Jeg ønsker vel bare å dele at studenter ved skolen også kan se utover landets grenser og ta i bruk skolens mekanismer utover det som er innlysende - og at på den annen side kan man, kollektivt, også forme skolen utover det som er lagt opp.